Skjerming av barn og privatliv i kriser og mediedekning
Når samfunnet rammes av alvorlige hendelser – enten det er ulykker, voldshendelser eller terror – påvirkes ikke bare de direkte involverte, men også deres nærmeste.
I slike situasjoner er det avgjørende å ivareta barns behov for trygghet, forutsigbarhet og skjerming.
Barns rett til beskyttelse og ro
Barn er særlig sårbare i krisesituasjoner, og må få slippe unødig eksponering i media. De har rett til privatliv, og til å bli beskyttet mot informasjon som kan forsterke frykt eller traumer. Både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet understreker i sine veiledere viktigheten av å skjerme barn – ikke bare fra direkte fare, men også fra sekundær belastning som medietrykk og offentlig eksponering.
"Barn som er berørt av kriser eller katastrofer, har behov for å bli møtt med ro, trygghet og beskyttelse mot ytterligere belastning."
Helsedirektoratets veileder i psykososial beredskap
Medienes ansvar og foreldres rolle
Mediene har et presseetisk ansvar for å vise særlig hensyn når barn omtales. Vær Varsom-plakaten fastslår at barn skal behandles med varsomhet og aldri utsettes for identifisering uten svært tungtveiende grunner. Foreldre og foresatte bør også være bevisste på hvilke intervjuer de samtykker til, og hvilke bilder som deles.
For mange familier kan det være utfordrende å forstå hvilke rettigheter de har, eller hvordan de kan si nei til medieforespørsler i en sårbar situasjon. Derfor anbefaler Helsedirektoratet tydelig kommunikasjon fra kriseteam og helsepersonell om barns rettigheter og foreldrenes muligheter til å skjerme barna.
Helsedirektoratet -
Redaktørstyrte medier
Helse- og omsorgstjenesten betjener hele befolkningen og forvalter viktige samfunnsverdier, med ansvar for åpenhet og ytringsfrihet. Mediene spiller en sentral rolle i å synliggjøre og kontrollere tjenestene, inkludert de mer lukkede deler. TV- og filmproduksjoner kan øke forståelsen for helseutfordringer og tjenestetilbud, men krever etisk vurdering og samarbeid for å beskytte sårbare pasienters integritet.
Åpenhet er viktig og nødvendig
Anbefalinger for god praksis:
Basert på nasjonale retningslinjer og anbefalinger fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, gjelder følgende:
- Barn skal aldri identifiseres i media uten tydelig og informert samtykke fra foresatte.
- Barn bør skjermes fra presseoppslag, intervjuer og fotografering under og etter en krise.
- Kriseteam og kommunehelsetjeneste bør gi familier informasjon om deres rettigheter og støtte dem i kontakten med media.
- Media bør avstå fra å kontakte barn direkte, og vise tilbakeholdenhet også i sosiale medier.
- Foreldre og voksne bør begrense barnas eksponering for kriseinformasjon, spesielt gjennom TV og nett.
Ressurser og veiledere
- Helsedirektoratet – Psykososial beredskap
- Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp)
- Helse- og omsorgsdepartementet – Beredskap og krisehåndtering
Helsedirektoratet - Nasjonal veileder
Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer
I 2011 utga Helsedirektoratet den første nasjonale veilederen for kommunene og spesialisthelsetjenesten i deres arbeid med krise- og katastroferammede. Veilederen ble tatt imot som et nyttig verktøy.
Den tydeliggjorde kommunenes og spesialisthelsetjenestens forpliktelser, og beskrev hva som var å anse som beste praksis i den psykososiale oppfølgingen. Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 har man innhentet mye læring og erfaring om hva som oppleves som god oppfølging fra de som har vært mottakere av hjelpen. Denne reviderte versjonen, komplettert med en rekke nye områder, som utsatthet for vold, ivaretakelse av innsatspersonell mfl., er et resultat av en bred konsensusprosess der mange ulike aktører med bred kompetanse og et stort engasjement har vært involvert.
Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer