Markering etter en alvorlig hendelse
Slike markeringer er et frivillig tilbud for dem som føler behov for det. Hver enkelt opplever og håndterer kriser ulikt – og behovene kan endre seg med tiden.
RÅD TIL DEG SOM SKAL VÆRE MED PÅ MARKERINGEN I REGJERINGSKVARTALET
Vi vet at mange av dere som var i Regjeringskvartalet under tragedien 22. juli har behov for å vende tilbake til åstedet. Dette kan handle om flere ting:
- Behov for å markere noe i fellesskap
- Behov for å dele sorg
- Ønske om å overvinne frykten knyttet til stedet og hendelsene
- Behov for å forstå bedre hva som skjedde
Markeringen i Regjeringskvartalet er et tilbud til dem som ønsker det. Mennesker er ulike og har forskjellige behov til forskjellige tider, og det må vises forståelse for dem som velger å ikke delta.
I tillegg er det fortsatt flere som er så alvorlig skadd at de ikke kan delta. Mange av de skadde står overfor en langvarig og krevende opptreningsperiode.
ERFARINGER MED TILBAKEVENDING TIL ÅSTEDET
Erfaringer fra andre grupper som har vendt tilbake til åstedet er gode. For mange er et slikt besøk et viktig steg for å komme videre i livet. Det gir økt forståelse for hva man har vært utsatt for, og kan bidra til å gjenvinne trygghet og kontroll over eget liv etter å ha opplevd maktesløshet.
Det er ikke påvist negative virkninger av en slik tilbakevending.
MULIGE REAKSJONER UNDER MARKERINGEN
Noen deltakere kan få reaksjoner som ligner de de hadde under selve hendelsen, for eksempel:
- Hjertebank
- Skjelvinger
- Svettetokter
- Andre kroppslige reaksjoner
Dette er helt naturlige reaksjoner som oppstår fordi deler av underbevisstheten ikke helt har forstått at faren er over. Slike reaksjoner kan være sterke, men de er ikke farlige og skader ikke. Ofte avtar de gradvis hvis man klarer å holde ut i situasjonen.
Også følelser som sinne, avsky, tristhet og sorg kan være naturlige for enkelte.
MØTE MED ETTERLATTE
Mange som mistet sine kjære ønsker å møte dere som var sammen med dem i de siste timene. Det er ofte et sterkt behov for å vite hvordan deres siste timer var, hvor og hvordan de døde.
Noen etterlatte ønsker mye informasjon, andre mindre. Det kan være vanskelig og smertefullt å motta slike opplysninger, og det er viktig å vise respekt for dette når dere snakker sammen.
RÅD VED SAMTALE MED ETTERLATTE
- Når du snakker med familiene, prøv å holde igjen på eget behov for å fortelle.
- Lytt til hva de etterlatte ønsker å vite, og svar kun på det de spør om.
- Ikke gi detaljer de ikke spør etter.
- Det er naturlig å føle usikkerhet, og mange kan kvie seg for å møte etterlatte fordi de ikke vet hva de skal si eller gjøre.
- Husk at ditt bidrag med å dele informasjon kan være en viktig hjelp for de etterlatte.
TRENGER DU Å SNAKKE MED NOEN?
Dersom du opplever at samtalen var vanskelig, og du har behov for å snakke med noen, ta kontakt med de ansvarlige som er til stede på arrangementet.
Kilde Helse- og omsorgsdepartementet I Helsedirektoratet 2011
Råd i og etter kriser Utøya og Oslo 22. juli 2011
Helsedirektoratet - Nasjonal veileder
Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer
I 2011 utga Helsedirektoratet den første nasjonale veilederen for kommunene og spesialisthelsetjenesten i deres arbeid med krise- og katastroferammede. Veilederen ble tatt imot som et nyttig verktøy.
Den tydeliggjorde kommunenes og spesialisthelsetjenestens forpliktelser, og beskrev hva som var å anse som beste praksis i den psykososiale oppfølgingen. Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 har man innhentet mye læring og erfaring om hva som oppleves som god oppfølging fra de som har vært mottakere av hjelpen. Denne reviderte versjonen, komplettert med en rekke nye områder, som utsatthet for vold, ivaretakelse av innsatspersonell mfl., er et resultat av en bred konsensusprosess der mange ulike aktører med bred kompetanse og et stort engasjement har vært involvert.
Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer