Usynlige gjerningsmenn: Hvorfor Frankrike ofte skjuler identiteten til terrorister
Etter store terrorangrep stiller mange det samme spørsmålet: Hvem stod bak? Men i Frankrike får offentligheten ofte ikke vite navnet eller se bilder av gjerningspersonen – i hvert fall ikke med én gang.
Dette er en bevisst strategi, både fra myndighetenes og medienes side, for å unngå at terrorister oppnår den oppmerksomheten og "berømmelsen" de ofte søker. Ved å hindre glorifisering, beskytte etterforskningen og unngå kollektiv stigmatisering av bestemte grupper, håper man å svekke terrorismens kraft i det offentlige rom.
Men fraværet av identitet har også en pris – særlig for de pårørende etter angrepene. Mange opplever det som et brutalt fravær av rettferdighet og et hinder for sorgprosessen. Å se ansiktet og høre navnet til den som tok livet av deres nærmeste, kan for noen være et viktig steg mot å bearbeide det ufattelige.
Andre pårørende støtter strategien og mener medienes tilbakeholdenhet er en del av en mer ansvarlig og fremtidsrettet tilnærming. Spørsmålet reiser et vanskelig dilemma:
Hvor går grensen mellom offentlighetens rett til å vite – og samfunnet sitt behov for å dempe terrorens gjennomslag?
Flere av Frankrikes største mediehus, blant annet Le Monde og TV-kanalen BFMTV, vil ikke publisere flere bilder av gjerningsmennene bak terrorangrepene i landet.
Les saken
1. Hindre glorifisering og medieoppmerksomhet
Terrorister begår ofte handlingene sine for å få maksimal oppmerksomhet og bli husket. Ved å unngå å nevne navn eller vise bilder, prøver myndighetene å hindre at gjerningspersonen får den berømmelsen de søker, og dermed også motvirke inspirasjon for fremtidige terrorister.
Dette er kjent som:
"Don't name them"-strategien – altså å ikke gi dem den plattformen de ønsker.
2. Beskytte etterforskningen
Å holde navnet hemmelig kan være viktig tidlig i etterforskningen. Det gir etterforskere mulighet til å:
- Avdekke medhjelpere eller nettverk
- Samle bevis uten at personer forsvinner eller ødelegger bevis
- Kontrollere informasjonsflyten
3. Unngå kollektiv stigmatisering
Hvis navnet tydelig viser en bestemt etnisk, religiøs eller nasjonal tilhørighet, kan det føre til:
- Hat og fordommer mot uskyldige grupper
- Økt spenning og polarisering i samfunnet
Ved å unngå å offentliggjøre navnet, prøver myndighetene å motvirke kollektiv skyld og unødvendig frykt.
4. Juridiske og etiske hensyn
I Frankrike (og EU generelt) gjelder strenge personvernslover – også for kriminelle. Navn kan holdes tilbake for å:
- Beskytte rettssikkerheten (særlig før en dom foreligger)
- Beskytte familiene til gjerningspersonen
- Sikre en rettferdig rettsprosess
5. Medienes ansvar
Franske medier har ofte egne etiske retningslinjer (som hos Le Monde, France Télévisions m.fl.) der de velger ikke å nevne navn eller vise bilder av terrorister, selv når myndighetene har offentliggjort det. Dette er et bevisst valg for å bidra til å av-radikalisere det offentlige rom.
Frankrike publiserer ofte ikke navnene på terrorister fordi de ønsker å:
- Hindre at terrorister får heltestatus
- Beskytte etterforskning og sikkerhet
- Unngå stigmatisering
- Følge personvern og juridiske prinsipper
- Ivareta etisk mediepraksis