RÅD TIL DEG SOM HAR OPPLEVD KATASTROFEN
Etter en katastrofe er støtte fra familie, venner og andre nære personer viktig. Tiden det tar å bearbeide hendelsene, vil være avhengig av hvor alvorlig opplevelsene var, graden av livsfare, grusomme vitneopplevelser, skader og eventuelle tap av søsken eller nære venner.
HVA KAN VÆRE VANLIGE AKUTTE STRESSREAKSJONER?
Det finnes mange måter mennesker kan reagere på etter katastrofale hendelser. De første reaksjonene er ofte:
- Sjokk
- Redsel
- Tristhet
- Forvirring og desorientering
- Søvnvansker
- Uro og skvettenhet
- Kroppslige plager som hodepine og magesmerter
Mange er også hardt skadd, og må kanskje gjennom en vanskelig tid med langvarig opptrening i tiden som kommer.
DU ER TRYGG NÅ
Minn deg selv på at det er trygt nå, og at det farlige ligger i fortiden.
VÆR SAMMEN
Ikke vær alene med vonde tanker og opplevelser. Søk til andre. La andre få lov til å hjelpe deg. Fortell gjerne om hvordan du har det til andre. Det er ikke alle som vil snakke mye om det som har skjedd, og det er også greit. Det går an å være sammen uten å snakke om det som har skjedd.
TENK FRAMOVER AV OG TIL
Minn deg selv på dine sterke sider. Disse egenskapene vil hjelpe deg til å mestre opplevelsene. De samme strategiene du har hatt nytte av i tidligere erfaringer vil du også kunne ha nytte av nå.
TILBAKE TIL DAGLIGLIVET
Det er viktig å gjenoppta dagliglivets rutiner, som for eksempel skole, studier eller arbeid. Sørg for å få nok hvile og prøv å spise regelmessig. Gjør ting som får deg til å føle deg bedre — for eksempel praktiske aktiviteter, gå tur eller høre på musikk.
STRESSNIVÅ I KROPPEN
Fysisk aktivitet bidrar til å redusere kroppslig uro. Ta gjerne en treningsøkt, gå tur, eller finn en aktivitet eller treningsform som passer for deg. Det kan også hjelpe å være forsiktig med alkohol, kaffe, nikotin og sukker, da disse stoffene øker aktiveringsnivået i kroppen.
OPPLEVELSE AV SKYLD
Det er ikke uvanlig å oppleve skyld i forbindelse med katastrofer, slik som tanker om at man kunne ha gjort mer for å redde andre. Da er det viktig å minne seg selv på at det bare er gjerningsmannen som er ansvarlig for det som skjedde.
Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Helse- og omsorgsdepartementet I Helsedirektoratet 2011
Råd i og etter kriser Utøya og Oslo 22. juli 2011
Helsedirektoratet - Nasjonal veileder
Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer
I 2011 utga Helsedirektoratet den første nasjonale veilederen for kommunene og spesialisthelsetjenesten i deres arbeid med krise- og katastroferammede. Veilederen ble tatt imot som et nyttig verktøy.
Den tydeliggjorde kommunenes og spesialisthelsetjenestens forpliktelser, og beskrev hva som var å anse som beste praksis i den psykososiale oppfølgingen. Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 har man innhentet mye læring og erfaring om hva som oppleves som god oppfølging fra de som har vært mottakere av hjelpen. Denne reviderte versjonen, komplettert med en rekke nye områder, som utsatthet for vold, ivaretakelse av innsatspersonell mfl., er et resultat av en bred konsensusprosess der mange ulike aktører med bred kompetanse og et stort engasjement har vært involvert.
Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer