Viktige fun knyttet til journalistenes identitet og selvbilde
Mange journalister kan oppleve skamfølelse og skyld over ikke å ha reagert på en bestemt måte, eller for ikke å ha klart å utføre enkle oppgaver i sjokket etter dramatiske hendelser.
I løpet av de siste 20 årene har Norsk Journalistlag (NJ) gjennomført omfattende undersøkelser som viser at en betydelig andel journalister som dekker kriser, krig, kriminalitet og katastrofer, opplever stressreaksjoner i etterkant. Dette gjelder også de som rapporterer om menneskelig lidelse i andre sammenhenger, som alvorlig sykdom, selvmord eller personlige tragedier.
Erfaringer fra journalister som dekket terrorhandlingene for ti år siden viser at det finnes tiltak som kan forebygge helseproblemer og til og med fremme posttraumatisk vekst. Det er derfor avgjørende å øke bevisstheten rundt journalistenes mentale helse og sørge for bedre støtte og oppfølging.
Samtidig har det i økende grad kommet frem at både journalister og organisasjoner blir beskyldt for antisemittisme. En ny israelsk rapport anklager flere norske aktører og organisasjoner for å bidra til økt antisemittisme, og flere er oppført på en svarteliste.
Dette påfører ytterligere belastninger for de som rammes, både personlig og profesjonelt.
Kilder til relevant forskning og undersøkelser
22. juli-terroren
Undersøkelse av stressreaksjoner etter dekning av 22. juli-terroren
En studie viser at merkedager etter en krise (som 10-årsmarkeringen) kan utløse sterke stressreaksjoner hos journalister. Disse reaksjonene henger ofte sammen med følelser av skyld og skam, mens støtte fra kolleger og ledelse kan bidra til posttraumatisk vekst.
Fredrik Græsvik: Jeg har dekka 30 kriger for TV 2. ute i verden.
Men den vanskeligste oppgaven ga de meg i 2011.
Fredrik Græsvik om å ofre familien for jobben:
Plutselig en dag var de borte
Hva kan vi gjøre for å ta vare på journalisters helse?
Vi bør snakke mer om hva journalistikken gjør med journalister.
Journalisten
Slik kan katastrofer føre til personlig vekst
Traumatiske hendelser i jobben kan ikke bare føre til stressreaksjoner. Mange opplever også posttraumatisk vekst. Men anerkjennelse fra kolleger og ledelse er svært viktig for hvordan det går etterpå.
forskning.no
Sju råd for redaksjonelle medarbeidere som dekker kriser
«Sju råd» fra Norsk Journalistlag for å forebygge stress og fremme vekst
NJ presenterer konkrete tiltak: stol på egen moral, begrens eksponering, prat med kolleger, sikre hvile, bearbeide erfaringer, evaluere innsats, og gi anerkjennelse. Dette bidrar både til å forebygge stress og styrke det posttraumatiske potensialet.
Norsk Journalistlag
Undersøkelser og rapporter knyttet til Gjerdrum-raset
Gjerdrum-raset i desember 2020 var en traumatisk hendelse for mange, også for journalister som dekket katastrofen tett. Flere reportasjer og intervjuer med journalister peker på utfordringer knyttet til psykisk belastning, skyldfølelse og stress etter å ha rapportert fra slike katastrofer. Det finnes rapporter som belyser behovet for bedre oppfølging av journalister i etterkant av slike hendelser.
NRK
Journalister om psykisk belastning etter Gjerdrum-raset
Flere NRK-journalister har fortalt om hvordan de har opplevd den psykiske belastningen etter å ha dekket Gjerdrum-skredet. Dette inkluderer sterke inntrykk fra selve skredområdet, samt vonde samtaler med evakuerte og etterlatte.
Kilder om journalisters psykiske helse etter katastrofer
NKVTS
NKVTS – Studie av rammede etter Gjerdrum-raset
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en studie som undersøker helse- og psykososiale problemer etter leirskredet i Gjerdrum, samt effekten av hjelpetiltak. Studien inkluderer også rådgivning om psykososial oppfølging for journalister som dekket hendelsen.
NKVTS – Studie av rammede etter Gjerdrum-raset
Regjeringen
Redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen under kvikkleireskredet på Gjerdrum
Redningsaktørenes samarbeid bidro til god ledelse og gjennomføring av redningsaksjonen under kvikkleirekatastrofen på Gjerdrum i romjula, viser evalueringsrapporten bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Hovedredningssentralen (HRS) har hatt ansvaret for evalueringsrapporten om redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen av kvikkleirekatastrofen på Gjerdrum.
Justis- og beredskapsdepartementet
Fagrapport fra Norsk Journalistlag og Psykologforeningen
Vi har forsøkt å finne fagrapport utarbeidet av Norsk Journalistlag i og Psykologforeningen som tar for seg psykososial oppfølging av journalister i krisesituasjoner, med Gjerdrum-raset som et case-eksempel.
Rapporten kan være intern eller tilgjengelig for medlemmer, og for direkte tilgang anbefaler vi å kontakte Norsk Journalistlag.
Telefon: 22 20 11 10
Norsk journalistlag
VG
En artikkel fra VG som beskriver hvordan det psykososiale kriseteamet i Gjerdrum, ledet av Linda Årnes Gulbrandsen, arbeidet med å hjelpe overlevende etter raset.
Selv om artikkelen primært fokuserer på de overlevende, gir den også innsikt i hvordan kriseteamene håndterte de psykiske belastningene som kan ha påvirket journalister.
Skredet i Gjerdrum: Hun jobber med å hjelpe de overlevende
Tsunamiundersøkelse av NKVTS
Dette er en kvantitativ undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress der journalister rapporterer om vedvarende reaktivering av følelser og stressreaksjoner flere måneder etter dekning av tsunamikatastrofen.
Tsunamien i et acehnesiske eksilperspektiv
Pressefrihet: Hva er det og hvilke utfordringer står vi overfor?
Pressefrihet handler om at journalister kan rapportere fritt og uavhengig – uten press fra myndigheter, økonomiske interesser eller sensur. Det er avgjørende for at vi som samfunnsborgere skal kunne bli informert, forstå ulike perspektiver og delta aktivt i demokratiet.
Journalister møter i dag flere alvorlige utfordringer: truende lovgivning, trakassering, økonomisk press og digital overvåkning, for ikke å snakke om stadig mer utbredt desinformasjon. Slike forhold undergraver ikke bare pressefriheten, men også selve demokratiets ryggrad.
Hva er antisemittisme?
Antisemittisme er å være urettferdig eller hate noen bare fordi de er jøder.
Antisemittisme er fordommer, fiendtlighet, hat eller diskriminering rettet mot jøder som gruppe eller enkeltpersoner, ofte basert på negative stereotypier eller konspirasjonsteorier om jøder.
Den enkle formuleringen “å være urettferdig eller hate noen bare fordi de er jøder” dekker kjernen, men den fulle definisjonen inkluderer også handlinger, holdninger og systematisk forskjellsbehandling.
Kilder som kan bidra til å belyse kompleksiteten i debatten om antisemittisme i Norge og utfordre påstander om at norske medier systematisk fremmer antisemittisme.
Antisemittisme i Norge
Antisemittisme er fordommer og hat mot jøder, basert på oppfatninger om at jøder har visse egenskaper fordi de er jøder. I Norge har antisemittisme hovedsakelig vært skriftlig; jødene, deres kultur og religion ble framstilt som en trussel mot norsk kultur og gjort til eksempler på tilstander som var uønsket i samfunnet.
Store norske leksikon
Kritikk av å sidestille kritikk av Israel med antisemittisme
Norsk-israelske Yael Harlap: Kritikk av Israel må ikke forveksles med antisemittisme. IHRA-definisjonen av antisemittisme skaper debatt.
Jødiske stemmer er uenige.
Bergens tidende
Antisemittisme øker i Norge
En artikkel fra Journalen ved OsloMet rapporterer om en økning i antisemittiske holdninger i Norge. Studien viser at støtte til palestinerne er mer utbredt enn antisemittiske holdninger, men at en stor andel er kritiske til Israel og israelsk politikk uten å ha antisemittiske holdninger. Dette indikerer at det er viktig å skille mellom kritikk av Israel og antisemittisme.
Etter flere år med nedgang øker nå antisemittismen i Norge. Det viser en ny rapport fra Holocaust-senteret.
Holdninger til Jøder og muslimer i Norge 2024
Kritikk mot å bruke antisemittisme som politisk verktøy
Utenriksminister Espen Barth Eide har advart mot å bruke beskyldninger om antisemittisme som et politisk våpen. Han understreker at det er farlig og alvorlig å slenge rundt seg med slike beskyldninger, da det kan undergrave det egentlige arbeidet mot antisemittisme, fremmedfrykt og rasisme. Eide mener at kritikk mot den israelske regjeringen ikke nødvendigvis er uttrykk for antisemittisme, og at det er viktig å skille mellom legitim politisk kritikk og hat.
Aftenposten
Han advarte mot antisemittisme-beskyldninger. Så ble han selv anklaget for det samme.
Les mer
Økt bevissthet om antisemittisme i norsk pressehistorie
En artikkel i Aftenposten diskuterer hvordan avisen tidligere har hatt en mørk fortid med antisemittiske holdninger. Det ble brukt begreper som «jødeproblem» og fremstilt jøder som en trussel mot Norge. Dette viser at det har vært problemer med antisemittisme i norsk pressehistorie, men det er også viktig å merke seg at det i dag er økt bevissthet og kritikk rundt slike holdninger.
Aftenposten
Aftenpostens mørke fortid var en øyeåpner
Les mer
Regjeringens innsats mot antisemittisme
Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan mot antisemittisme som en del av arbeidet med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Dette viser at det er et politisk engasjement for å bekjempe antisemittisme i Norge.
Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030
TV2
En ny israelsk rapport anklager flere norske aktører, deriblant tidligere TV 2-journalist Fredrik Græsvik, for å bidra til økt antisemittisme.
Stemples av Israel
iNyheter
Rapporten, som er utarbeidet av Israels departement for diaspora og bekjempelse av antisemittisme, inkluderer også Sosialistisk Ungdom (SU), partiet Rødt, Palestinakomiteen, Islam Net, og den nynazistiske Nordiske motstandsbevegelsen (DNM).
På liste med sosialister, islamister og nazister
Organisasjonene og deres arbeid
Reportere Uten Grenser (RSF)
RSF forsvarer retten til fri og pålitelig informasjon globalt. De overvåker pressefriheten via sin World Press Freedom Index, hjelper journalister i fare – både juridisk og fysisk – og driver kampanjer, utdanning og lobbyvirksomhet for å styrke presseinnsyn og ytringsfrihet.
Reportere Uten Grenser (RSF)
Norsk Pen
Norsk PEN er en medlemsorganisasjon som kjemper for ytringsfrihet finansielt, juridisk og prinsipielt. De støtter forfulgte ytrere, koordinerer fribyordningen for beskyttelse av forfattere, og jobber aktivt for å øke bevissthet om ytringskultur – både i Norge og globalt.
Norsk Pen
Journalisten
Journalisten er en bransjepublikasjon fra Norsk Journalistlag som dekker arbeidsvilkår, faglig utvikling og politikk for journalister. De gir et viktig debattforum og følger med på hvordan strukturelle endringer—økonomiske, teknologiske og politiske—påvirker mediebransjen.
Journalisten
Folk og Forsvar
En partipolitisk nøytral paraplyorganisasjon som informerer om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, med formål å styrke demokratisk forståelse, beredskap og forsvarsvilje. De arrangerer seminarer, foredrag og rollespill, og formidler informasjon basert på vedtatt politikk – uten å ta stilling selv.
Folk og Forsvar