Veien til Læring: Norske Terrorrapporter
Etter terrorhendelser i Norge har det blitt utarbeidet flere rapporter som er av stor betydning for refleksjon og læring.
Disse rapportene belyser ulike aspekter ved hendelsen, gir innsikt i hva som skjedde og identifiserer områder for forbedring. Blant de mest fremtredende rapportene er 22. juli-kommisjonens rapport, som grundig undersøkte hendelsesforløpet og de påfølgende svarene, samt analyserte myndighetenes håndtering av krisen.
Videre er Politidirektoratets evalueringsrapport og PSTs gjennomgang av egen rolle og arbeid også av betydelig betydning. Disse rapportene gir et viktig grunnlag for å forstå hva som skjedde før, under og etter terrorangrepet, samt hvilke tiltak som kan iverksettes for å styrke Norges beredskap og evne til å håndtere lignende hendelser i fremtiden.
Gjennom nøye refleksjon over innholdet i disse rapportene kan samfunnet lære av fortiden og ta skritt for å bedre sikkerheten og beskyttelsen av sine borgere.
Styrket samfunnssikkerhet og beredskap – regjeringens mål og tiltak
I Meld. St. 29 (2011–2012) adresserer regjeringen ulike tiltak rettet mot å styrke samfunnssikkerhet og beredskap. Sentralt i meldingen er regjeringens mål om å sikre en høy grad av trygghet for befolkningen når det gjelder liv, helse og verdier. Det legges vekt på behovet for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner selv under alvorlige hendelser, noe som understrekes av erfaringene fra tidligere hendelser. Meldingen gir derfor en oversikt over tiltak som er nødvendige for å møte og håndtere potensielle trusler og utfordringer, samt forbedre evnen til å håndtere kriser på en effektiv og koordinert måte.
PSTs Nasjonale trusselvurdering for 2025
PSTs Nasjonale trusselvurdering 2025 er en dyptgående analyse av de potensielle truslene og risikoene som Norge kan møte i det kommende året.
Formålet med denne vurderingen er å gi et klart bilde av de mest alvorlige truslene landet står overfor. Den fungerer som et viktig verktøy for beslutningstakere i deres forebyggende sikkerhetsarbeid, og gir nødvendig innsikt for å utvikle effektive strategier. I tillegg til å adressere trusler innenfor PSTs ansvarsområder, oppfordres virksomheter også til å vurdere andre potensielle risikoer som kan true deres verdier og sikkerhet, for eksempel ulike former for kriminalitet og uønskede hendelser.
NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Styrking av det forebyggende arbeidet
Denne rapporten er resultatet av utredningen fra en kommisjon som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 10. juni 2022. Rapporten ble overlevert til Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 1. mars 2024. Ekstremismekommisjonen ble etablert med det formål å samle og analysere kunnskap, samt gi anbefalinger for å forbedre Norges evne til å motvirke radikalisering og fremvekst av ekstremisme. Bakgrunnen for opprettelsen av kommisjonen var flere terrorangrep og ekstremistiske hendelser som har funnet sted i de senere årene.
I samsvar med sitt mandat har kommisjonen hatt en bred tilnærming til ekstremismefeltet. Dette gjenspeiles i rapporten gjennom to definisjoner av ekstremisme: Den første omhandler aksept av og bruk av vold for å oppnå politiske, ideologiske eller religiøse mål, mens den andre omhandler holdninger og handlinger som avviser prinsippene om demokrati og menneskerettigheter.
Rapporten tar derfor ikke bare for seg radikalisering, voldelig ekstremisme og terror, men også holdninger og handlinger som potensielt kan true demokratiet og menneskerettighetene.
Helsedirektoratet peker på læringspunkter etter 22. juli-hendelsene
Helsedirektoratets gjennomgang av helseinnsatsen etter terrorhendelsene den 22. juli 2011 ble utført av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med variert faglig bakgrunn. Arbeidsgruppen gjennomførte omfattende informasjonsinnhenting og dialog med aktører i helsetjenesten som var involvert den dagen eller i oppfølgingsarbeidet etterpå, i tillegg til å samarbeide med politiet og representanter for de rammede.
For å sikre objektivitet i vurderingene og anbefalingene, etablerte Helsedirektoratet et internasjonalt fagråd bestående av anerkjente helsefaglige eksperter fra de nordiske landene, Spania og Storbritannia. De mottok også tilbakemeldinger fra en bred gruppe norske helseeksperter som ikke var direkte involvert i oppfølgingen av hendelsene den 22. juli. Innspillene og rådene fra begge disse instansene ble i stor grad integrert i den endelige rapporten.
Rapporten gir derfor et bredt og helhetlig perspektiv på helseinnsatsen etter terrorangrepene, med vekt på å lære av erfaringene for å forbedre beredskapen og responskapasiteten i fremtiden.
NOU: 22. juli-kommisjonens rapport om svikt og forbedringsbehov
Rapporten fra 22. juli-kommisjonen var et omfattende dokument som undersøkte hendelsene knyttet til terroren i Norge den 22. juli 2011. Kommisjonen gransket både bombingen i regjeringskvartalet i Oslo og massakren på Utøya. Hensikten var å analysere og forstå hva som skjedde, hvilke svakheter som fantes i beredskapen og responsen, og å komme med anbefalinger for å forbedre Norges beredskap mot lignende hendelser i fremtiden.
Rapporten identifiserte en rekke svakheter og feil i systemet, inkludert mangel på koordinering og samarbeid mellom nødetatene, manglende etterretningssamarbeid og forsømmelse av sårbarheter knyttet til sikkerheten rundt statsministerens kontor og andre viktige bygninger. Kommisjonen kritiserte også politiets responstid og håndtering av situasjonen på Utøya, samt beredskapen i helsevesenet og kommunikasjonsutfordringer.
I tillegg til å peke på disse svakhetene, fremmet rapporten en rekke anbefalinger for å styrke Norges evne til å håndtere og forebygge terrorangrep i fremtiden. Dette inkluderte forslag om bedre samarbeid mellom nødetatene, styrking av etterretningsarbeidet, forbedring av beredskapsplaner og investeringer i teknologi og utstyr.
Alt i alt var rapporten en omfattende og kritisk gjennomgang av hendelsene den 22. juli 2011, og den spilte en viktig rolle i å forme Norges tilnærming til beredskap og terrorbekjempelse i årene som fulgte.
Rapport fra 22. juli kommisjonen
Klar melding fra 25. juni-utvalget: Bedre samarbeid og beredskap
Rapporten fra 25. juni-utvalget var en nøye gjennomgang av hendelsene som fant sted den 25. juni, med mål om å forstå hva som gikk galt og hvordan slike hendelser kan unngås i fremtiden. Utvalget undersøkte grundig alle aspekter av situasjonen den dagen, inkludert responsen fra nødetatene, eventuelle feil i kommunikasjonssystemene, og eventuelle svakheter i beredskapsplanene.
Rapporten identifiserte flere områder hvor det var rom for forbedring. Dette inkluderte behovet for bedre koordinering mellom nødetatene, forbedret trening og utstyr for nødhjelpspersonell, samt styrking av kommunikasjonssystemene for å sikre rask og effektiv informasjonsdeling under kritiske situasjoner.
I tillegg til å peke på disse utfordringene, inneholdt rapporten også en rekke anbefalinger for å styrke beredskapen og responskapasiteten. Dette inkluderte forslag om å etablere bedre samarbeidsstrukturer mellom nødetatene, investering i ny teknologi for å forbedre kommunikasjonen, og økt fokus på trening og øvelser for å forberede nødhjelpspersonell på ulike scenarier.
Alt i alt bidro rapporten fra 25. juni-utvalget til å identifisere områder for forbedring og fremme tiltak for å styrke Norges beredskap mot lignende hendelser i fremtiden. Den spilte en viktig rolle i å forme fremtidige strategier og tiltak for å sikre en rask og effektiv respons i nødsituasjoner.
Evaluering av politiets og PSTs håndtering av terrorhendelsen i Bærum 10. august 2019
Rapporten gir en grundig gjennomgang av hvordan politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) håndterte terrorangrepet utført av Philip Manshaus mot Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019, samt drapet på hans stesøster. Evalueringen ble bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet og ble utført av en uavhengig gruppe ledet av tidligere politimester Tarjei Sirma-Tellefsen.
Formålet med rapporten var å vurdere hvordan informasjon ble håndtert i forkant, hvordan beredskapsapparatet fungerte under selve angrepet, og hvilke læringspunkter man kunne trekke ut. Rapporten peker blant annet på forbedringsbehov knyttet til etterretning, trusselvurdering, informasjonsdeling og operativ respons.
Rapporten inneholder konkrete anbefalinger for å forbedre samarbeid, kompetanse og systemer mellom politi, PST og andre relevante aktører i fremtiden.
PSTs håndtering av terrorhendelsen i Bærum 10. august
Evaluering av politiets håndtering av Benjamin Hermansen-saken – Ingen offentlig rapport tilgjengelig
Drapet på 15-årige Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo 26. januar 2001 ble utført av nynazister og regnes som Norges første dokumenterte rasistisk motivert drap.
Saken utløste en nasjonal mobilisering mot rasisme, med over 40 000 mennesker i protesttog. Det finnes imidlertid ingen offentliggjort formell evaluering av politiets etterforskning eller håndtering.
Det akademiske og dokumentariske materialet som finnes – som Brorskapet – kritiserer deler av politiets etterforskning og vitnehåndtering, men mangler den systematiske gjennomgangen man ser i rapporter som e.g. Manshaus-evalueringen.
NRK om drapet og protestene: Du hadde et liv foran deg
NRK temaside om Benjamin Hermansen-saken
Utdrag fra boken Brorskapet (Gyldendal)