Hva er en handlingsplan?

‍

En handlingsplan er et strategisk dokument som beskriver målsetninger, tiltak og tidsrammer for å løse et spesifikt problem eller oppnå et bestemt mål. Handlingsplaner brukes av både offentlige og private organisasjoner for å adressere ulike utfordringer og drive frem endringer på en systematisk måte.

Når staten utformer en handlingsplan, går den vanligvis gjennom flere trinn:

1. Identifisering av behov eller utfordringer: Staten identifiserer et område hvor det er behov for handling, enten det er innen helse, utdanning, miljø eller andre samfunnsområder. Dette kan baseres på forskning, rapporter, statistikk eller innspill fra interessenter.
2. Utarbeidelse av mål og målsetninger: Basert på identifiserte behov, utvikler staten klare og målbare mål for hva handlingsplanen skal oppnå. Disse målene bør være realistiske, relevante og tidsbestemte.
3. Utvikling av tiltak: Staten utarbeider en liste over konkrete tiltak som skal gjennomføres for å oppnå de fastsatte målene. Disse tiltakene kan omfatte politikkendringer, lovgivning, økonomisk støtte, opplæring eller andre aktiviteter.
4. Tildeling av ressurser: Staten tildeler nødvendige ressurser, inkludert økonomiske midler, personell og annen støtte, for å implementere tiltakene i handlingsplanen.
5. Implementering og oppfølging: Handlingsplanen settes i verk, og fremdriften overvåkes nøye for å sikre at tiltakene implementeres som planlagt og at målene nås. Eventuelle endringer eller justeringer kan gjøres underveis basert på evaluering av effektiviteten.
6. Evalueringsprosess: Etter en periode med implementering, evaluerer staten handlingsplanens effektivitet og resultatene som er oppnådd. Dette innebærer vanligvis å sammenligne resultater med de opprinnelige målene og justere fremtidige strategier basert på funnene.

Gjennom denne prosessen tilstreber staten å sikre at handlingsplanen er godt gjennomtenkt, effektiv og i stand til å løse de identifiserte utfordringene på en systematisk måte.

‍

Kulturdepartementet

‍

Handlingsplan mot hat - og diskriminering av muslimer

Kulturdepartementets handlingsplan reflekterer Norges forpliktelse til likestilling, inkludering og mangfold som sentrale verdier i samfunnet.

Til tross for at Norge er et av de europeiske landene med mest positive holdninger til religiøse minoriteter, viser undersøkelser en bekymringsfull økning i fiendtlighet, fordommer og negative holdninger spesielt rettet mot muslimer. Dette reflekterer en global trend hvor diskriminering og angrep på muslimer øker, både i Norge og internasjonalt.

Terrorangrep som angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019, har bidratt til økt utrygghet blant muslimer. Videre indikerer Politiets sikkerhetstjenestes trusselvurderinger en økning i trusselen fra høyreekstreme miljøer i Norge de siste årene.

Handlingsplanen adresserer disse utfordringene og søker å implementere tiltak for å fremme likestilling, inkludering og trygghet for alle borgere, uavhengig av religion eller bakgrunn.

Handlingsplan for å styrke motstandskraften mot desinformasjon 2025–2030

Denne strategien fokuserer på å styrke befolkningens kritiske medieforståelse, spesielt blant sårbare grupper. Den inkluderer kartlegging, utredningsarbeid og veiledningstiltak rettet mot ulike målgrupper for å motvirke desinformasjon og fremme trygghet.

‍

Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030

Denne planen tar sikte på å redusere fiendtlighet og diskriminering rettet mot muslimer i Norge. Den inkluderer tiltak for sårbare grupper og religiøse minoriteter, samt norsk støtte til gjennomføring av handlingsplaner i Øst-Europa, Kaukasus, Vest-Balkan og Nord-Afrika. Planen understreker også viktigheten av å dele norske erfaringer i arbeidet mot muslimfiendtlighet.

‍

Sjef i eget liv – Handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028

‍

Denne handlingsplanen viderefører og styrker myndighetenes innsats fra den forrige planen. Den omfatter tiltak mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Planen inkluderer også styrking av Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, samt økt kompetanseheving i det øvrige tjenesteapparatet.

‍

‍