Totalforsvarets betydning for Norge
Sterkere sammen
Totalforsvarskonseptet er en essensiell del av Norges evne til å håndtere kriser og beskytte samfunnet. I en krise har flere aktører ulike roller og ansvar for å ivareta samfunnet.
Hovedansvaret ligger ofte hos følgende:
Regjeringen: Har det øverste ansvaret for krisehåndtering. Regjeringen setter rammer og prioriteringer for innsatsen, gir nødvendige direktiver og kan erklære unntakstilstand.
Krisestaben: Etableres på ulike nivåer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) for å koordinere innsatsen og sørge for effektiv håndtering av krisen. Krisestaben inkluderer representanter fra ulike sektorer og organisasjoner.
Kommunene: Har en viktig rolle i den lokale krisehåndteringen. De har ansvar for å beskytte befolkningen, sørge for nødvendige tjenester og informere innbyggerne.
Politi og beredskapsetater: Politi, brannvesen, helsevesen og andre beredskapsetater har operativt ansvar for akutte tiltak og redningsoperasjoner.
Forsvaret: Kan bistå med ressurser og personell dersom det er nødvendig.
Frivillige organisasjoner: Spiller en viktig støttefunksjon, spesielt innen logistikk, omsorg og praktisk hjelp.
Privat sektor: Næringslivet, inkludert kritisk infrastruktur som energi, vannforsyning og telekommunikasjon, må sørge for kontinuitet i sine tjenester og bidra til krisehåndteringen.
Samspillet mellom disse aktørene er essensielt for en effektiv og koordinert krisehåndtering. De ulike aktørene må samarbeide tett og følge etablerte beredskapsplaner for å sikre at samfunnet blir ivaretatt på best mulig måte under en krise.
Hva er totalforsvaret? – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Denne nettsiden gir en lettfattelig forklaring på totalforsvaret, inkludert hvordan det er et samarbeid mellom militære og sivile aktører for å beskytte Norge mot kriser og konflikter. Den beskriver også hvordan totalforsvaret tilpasses endringer i trusselbilde og samfunnsutfordringer.
Totalforsvarsåret 2026 – DSB
Denne ressursen beskriver planene for Totalforsvarsåret 2026, som inkluderer en rekke øvelser og aktiviteter for å styrke samspillet mellom sivile og militære aktører. Den gir innsikt i hvordan myndighetene forbereder seg på å håndtere ulike krisesituasjoner.
Egenberedskap – Slik bidrar du til Norges beredskap
Denne nettsiden gir råd og informasjon om hvordan innbyggere kan forberede seg på ulike krisesituasjoner. DSB anbefaler at husholdninger er forberedt på å klare seg selv i minst én uke uten hjelp fra samfunnet, for å sikre at ressurser kan prioriteres til dem som trenger det mest. Nettsiden inneholder sjekklister og informasjon om lagring av vann, mat og andre nødvendigheter, samt hvordan man kan samarbeide med familie, venner og naboer for å styrke den lokale beredskapen.
Slik bidrar du til Norges beredskap
Egen beredskap i borettslag og sameier
DSBs årsrapport 2024
Denne rapporten gir en grundig oversikt over DSBs arbeid i 2024, inkludert samarbeid med nødetatene, kommuner og frivillige organisasjoner for å styrke lokal beredskap. Den beskriver også hvordan DSB har identifisert kritiske basestasjoner i hver kommune for å sikre robust kommunikasjon i krisesituasjoner. Dette arbeidet er essensielt for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og beskytte befolkningen i hele krisespekteret.
Totalberedskapsmeldingen – Meld. St. 9 (2024–2025)
Denne meldingen fra regjeringen setter retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften. Meldingen beskriver hvordan ulike aktører, inkludert regjeringen, krisestabene, kommunene og frivillige organisasjoner, har spesifikke roller i å håndtere kriser og styrke samfunnets motstandskraft.
Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 – Forsvaret
Denne planen gir en oversikt over hvordan Forsvaret skal utvikles og styrkes i perioden 2025–2036. Den beskriver investeringer i nye kapasiteter og prioriteringer for å møte fremtidige sikkerhetsutfordringer.
Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036
Støtte og samarbeid – En beskrivelse av totalforsvaret i dag med vekt på frivillige organisasjoners rolle
Denne rapporten fra regjeringen gir en grundig gjennomgang av hvordan frivillige organisasjoner bidrar til totalforsvaret i Norge. Den beskriver blant annet hvordan disse organisasjonene mobiliserer ressurser som redningsskøyter, mindre fly, terrenggående transportmidler og redningshunder. Rapporten fremhever også Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) som en paraplyorganisasjon for deler av den frivillige redningstjenesten i Norge.
VG
Publiser 05.05.2025
Riksrevisjonen: Sivile aktører er ikke godt nok forberedt
Blir det krig eller krise i Norge, vet sivile aktører lite om hva de konkret skal bistå Forsvaret med. Nå retter Riksrevisjonen skarp kritikk mot de ansvarlige departementene.