Skyldfølelse oppstår når vi mener å ha sviktet egne eller andres forventninger.

‍

Skyld er en kompleks følelse som oppstår når vi opplever at vi har gjort noe galt eller sviktet egne eller andres forventninger.

‍

Skyldfølelse – definisjon og historisk perspektiv

‍

Historisk sett har skyldfølelse vært et sentralt tema i både religion, filosofi og psykologi. Allerede i antikkens Hellas, hos filosofer som Aristoteles, ble skyld og skam sett på som viktige elementer i menneskets moralske utvikling. I kristendommens framvekst rundt 300-tallet e.Kr. fikk skyldfølelse en sentral rolle knyttet til samvittighet og synd. På 1900-tallet ble skyldfølelse også gjenstand for psykologisk forskning, særlig innen psykoanalysen, hvor Freud og senere Erik Erikson beskrev hvordan skyld påvirker selvfølelse og identitet.

Skyld kan både være en nødvendig del av personlig vekst og et tegn på en sunn samvittighet, men når den blir overveldende eller kronisk, kan den føre til psykisk stress, skam og utmattelse. Den kan påvirke både individet og relasjonene rundt, spesielt i familier hvor flere er avhengige av hverandre for støtte.

Når skyldfølelsen tynger – hvordan kan vi hjelpe?

‍

Når skyldfølelsen tynger – hvordan kan vi hjelpe?
Når skyld og stress hoper seg opp, kan dette gå på bekostning av alle behov. Det er viktig å erkjenne at både den som sliter og de rundt trenger støtte og forståelse.

• Har du noen gang kjent på tung skyldfølelse som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen?
• Har du sett hvordan en nær person bærer på skam som isolerer og lammer?
• Hvordan kan vi, som pårørende eller kolleger, hjelpe?

‍

Familiens "bærebjelke"

‍

I mange familier er det ofte de samme personene som bærer det største ansvaret både hjemme og på jobb. Disse personene kan oppleve et sterkt indre ansvar, samtidig som de ofte håndterer stress og belastninger uten å få nødvendig avlastning eller støtte. Skyldfølelse og en følelse av maktesløshet kan gjøre at de opplever at det å påta seg flere oppgaver er det eneste de kan kontrollere i en uoversiktlig situasjon. Dette kan gi en følelse av mestring, men også bidra til økt stress og risiko for utmattelse.

Det er derfor avgjørende å være bevisst på egne grenser og spørre seg: Når blir belastningen for stor?

Tidlig anerkjennelse av dette kan bidra til å forhindre negative psykiske og fysiske konsekvenser. Det er også viktig at familie, venner, kolleger og arbeidsgiver har kunnskap om hvordan de kan støtte den som bærer på denne byrden, både gjennom praktisk hjelp og gjennom å skape trygge rom for å dele vanskelige følelser.

Å kunne ta den støttende samtalen – som rommer både sårbarhet og praktiske behov – er viktig for å bryte isolasjon og lette på det psykiske presset. Slike samtaler kan bidra til økt mestring og bedre balanse i en krevende hverdag.

‍

Situasjoner preget av skyld og stress – veiledning til selvhjelp:

‍

• Anerkjenn følelsene: Møt skyld og skam med forståelse fremfor dømming. Dette skaper rom for å åpne opp og søke hjelp.
• Oppsøk profesjonell hjelp: Fastlege, psykolog eller bedriftshelsetjeneste kan tilby veiledning, behandling og tilrettelegging.
• Ta i bruk arbeidslivets støtteordninger: NAV og Arbeidstilsynet tilbyr informasjon om rettigheter, sykepenger og tilpasninger på arbeidsplassen.
• Åpne for samtale: Vær en trygg lytter for en venn eller kollega som uttrykker tap av kontroll, og hjelp med å finne gode løsninger.
• Involver familien: Kommunale familievernkontorer og støttegrupper kan gi hjelp til hele familien for å bearbeide og redusere skyldfølelse og stress.

Med denne helhetlige tilnærmingen kan vi lettere bryte den onde sirkelen av skyld og skam, og bidra til at både individ, familie og arbeidsmiljø fungerer bedre i krevende situasjoner.

‍

Foreldrenes rolle som støtte for vitner

‍

Foreldre er ofte de første til å merke at barnet deres sliter etter å ha vært vitne til en traumatisk hendelse. De kan se tegn på uro, frykt, søvnvansker eller endret atferd, og har en viktig rolle i å gi trygghet og støtte. Samarbeid med skolen og helsetjenester kan sikre at barnet får den oppfølgingen det trenger.

Følgende instanser kan bistå med veiledning, støtte og behandling for både barnet og familien:

• Fastlegen: Veiledning og henvisning til spesialisthelsetjenester
• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
• Skolens helsesykepleier eller sosiallærer for støtte og samarbeid
• Kommunale familievernkontorer for rådgivning og terapi
• Krisesentre og frivillige organisasjoner som tilbyr støtte til familier

‍

Barn og unge som vitner – hvordan ivareta dem?

‍

Barn og unge som har vært vitne til vold eller andre traumatiske hendelser trenger tilpasset støtte. De kan ha vanskeligheter med å uttrykke det de har opplevd, og derfor er trygghet og forståelig kommunikasjon avgjørende. Tilbudene må være tilgjengelige og tilpasset deres alder og utvikling.

Flere instanser kan tilby nødvendig oppfølging og støtte:

• BUP: Tilpasset traumebehandling og samtaleterapi
• Skolehelsetjenesten: Oppfølging og tilrettelegging i skolehverdagen
• Barnevernet ved behov for ekstra omsorg og beskyttelse
• Barneombudet og hjelpelinjer for barn og unge, som Mental Helse Ungdom
• Frivillige organisasjoner med spesialiserte tilbud for barn som har vært vitner

‍

Skam og skyldfølelse blant vitner – også for foreldre

Mange vitner, spesielt barn, kan bære på skyldfølelse over det de så eller ikke klarte å forhindre. Foreldre kan også føle seg maktesløse eller ansvarlige. Åpenhet om disse følelsene og profesjonell hjelp er viktig for å bryte tabuer og lette på det psykiske presset.

Følgende kan bistå med behandling og støtte:

• Psykolog eller terapeut med erfaring i traumer og skyldfølelse
• Familievernkontoret for å jobbe med skyldfølelse i familien
• Støttegrupper for vitner og pårørende
• Helsestasjoner og lavterskeltilbud som gir samtalestøtte
• Online ressurser og hjelpelinjer som tilbyr anonym rådgivning

‍

Forebygging og tidlig intervensjon i familien

‍

Foreldre kan lære hvordan de kan forebygge langvarige traumer ved å fange opp tegn tidlig og reagere raskt. Åpenhet, dialog og trygghet i hjemmet er grunnlaget for god psykisk helse, og tidlig innsats kan forhindre at vanskelige opplevelser utvikler seg til større problemer.

Flere tilbud kan gi veiledning og støtte i dette arbeidet:

• Foreldreveiledningsprogrammer, for eksempel PMTO (Parent Management Training)
• Kommunale helsestasjoner med fokus på tidlig innsats
• Skolehelsetjenesten for informasjon og oppfølging
• Familieterapeuter som kan hjelpe med kommunikasjon og relasjonsbygging
• Informasjons- og opplæringsressurser fra fagorganisasjoner og frivillige

‍

Støtte for foreldre som vitner – deres egne behov

‍

Foreldre kan selv være vitner til traumatiske hendelser samtidig som de skal støtte barna sine. Det kan føre til stor belastning, stress og utmattelse. Derfor er det viktig at også foreldrene får tilbud om hjelp og støtte for å ivareta egen psykisk helse. Følgende tjenester kan bistå med dette:

• Fastlege for individuell vurdering og henvisning til behandling
• Psykologer eller traumeterapeuter med erfaring i omsorgspress
• Støttegrupper for foreldre i lignende situasjoner
• Kommunale lavterskeltilbud og helsestasjoner
• Arbeidsplassens bedriftshelsetjeneste for støtte ved stress og utmattelse

‍

Arbeidsliv og arbeidsgivers ansvar

‍

Ansatte som har vært vitner til traumatiske hendelser kan oppleve psykiske belastninger som påvirker arbeidsevnen. Arbeidsgivere har ansvar for å tilrettelegge arbeidsforholdene slik at den ansatte får nødvendig støtte og fleksibilitet. Det er viktig at både arbeidstaker og arbeidsgiver kjenner til sine rettigheter og plikter.

Følgende instanser kan gi veiledning, informasjon og støtte:

• NAV Arbeid og ytelser for veiledning om rettigheter, sykepenger og tilrettelegging
• Arbeidstilsynet for informasjon om arbeidsmiljølovens krav til tilrettelegging
• Bedriftshelsetjenesten som tilbyr helseoppfølging og rådgivning
• Juridisk bistand via fagforeninger, rettshjelpskontorer ved behov for rettighetsavklaring eller tillitsvalgt
• Arbeidsgiverorganisasjoner for opplæring og veiledning til ledere

‍