Veiledning for de som føler seg taus men berørt

Det kan være vanskelig å sette ord på følelser når man kjenner seg taus men berørt. Mange tror kanskje at siden de ikke var direkte rammet, har de ikke “rett” til å føle sorg eller uro. Men alle følelser er gyldige, og det å dele dem kan være viktig for å få støtte og forståelse.

‍

Hvordan åpne opp:

‍

• Start med å finne et trygt øyeblikk og en person du stoler på.
• Si noe enkelt som: «Jeg har kjent på noe vanskelig i det siste, selv om det kanskje ikke er lett å forklare.»
• Del det du føler, også om det føles uklart eller ufullstendig. Det viktigste er å bli hørt.
• Gi rom for at samtalen kan være litt usikker i starten – det er helt normalt.

‍

Hvordan man kan innlede samtaler uten å legge lokk på følelser?

Når vi snakker med noen som kanskje er taus men berørt, kan vi invitere til åpenhet ved å stille åpne spørsmål og lytte uten å dømme eller avfeie følelsene.

Eksempel på en god innledning:
«Jeg merker at du kanskje har mye på hjertet. Vil du dele noe, eller skal vi bare være her sammen en stund?»

Unngå uttrykk som kan lukke samtalen, for eksempel:
«Det er ikke så farlig, det går sikkert over.»
«Du burde ikke føle det slik siden du ikke var direkte berørt.»

‍

Konkrete eksempler

‍

1. Følelser blir lagt lokk på:

‍
Person A: «Jeg føler meg trist og urolig etter det som skjedde, selv om jeg ikke var direkte involvert.»
Person B: «Du må ikke gjøre det til noe stort. Det er jo ikke som om det skjedde med deg.»

Resultat: Person A føler seg avvist og slutter å dele.

‍

2. Følelsene åpnes opp:

‍
Person A: «Jeg kjenner meg trist og litt alene med det jeg føler, selv om jeg ikke var direkte rammet.»
Person B: «Takk for at du deler det. Det er helt forståelig å føle det sånn. Vil du fortelle mer om hvordan det påvirker deg?»

Resultat: Person A føler seg sett og trygg nok til å åpne seg mer.

‍

3. Samtalen lukker seg:

‍
Person A: «Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg føler meg rastløs og tung.»
Person B: «Vi trenger ikke å grave i det nå. Kanskje det går over hvis du prøver å tenke på noe annet.»

‍

Resultat: Person A trekker seg tilbake og føler seg oversett.

‍

4. Samtalen lukker seg:

‍
Person A: «Jeg kjenner meg engstelig og trist etter det som skjedde.»

‍
Person B: «Men var du der, eller kjenner du noen som ble skadet?»

‍
Person A: «Nei jeg var ikke der, og kjenner ingen som ble fysisk skadet.»

‍
Person B: «Da skjønner jeg ikke hvorfor du er så påvirket.»

‍

Resultat: Person A føler seg misforstått og avvist, og trekker seg følelsesmessig tilbake. Det skaper avstand og hindrer videre åpenhet.

‍

5. Følelsene åpnes opp:

‍
Person A: «Mye følelser her i dag på minnemarkeringen.»

‍
Person B: «Jeg ser at du har det tungt akkurat nå. Det er helt greit å føle det slik, uansett hva som har skjedd. Jeg er her for deg når du vil snakke.»

‍

Resultat: Person A føler seg sett, akseptert og trygg, noe som oppmuntrer til å dele tanker og følelser videre i eget tempo. Samtalen styrker tillit og nærhet.

‍

Gjennom å være åpne, tålmodige og ikke-dømmende, og ved å spørre og lytte nysgjerrig, skaper vi en trygghet hvor vi kan dele det som er vanskelig. Det er i denne tryggheten sorg og uro kan bearbeides sammen.