Felles innsats for bedre støtte til terrorberørte

‍

Terrorangrepene 22. juli, 25. juni og 10. august har vist oss hvor avgjørende tidlig, langvarig og målrettet oppfølging er for dem som rammes.

Erfaringene fra disse dagene har synliggjort hvor det svikter – særlig når det gjelder varig støtte og ivaretakelse.

Altfor mange står igjen alene når kriseberedskapen trappes ned.

Det må endres.

‍

"Det glemte løftet"

‍

Det er en utbredt opplevelse blant berørte at deres erfaringer i begrenset grad har blitt tatt med videre i det politiske arbeidet etter angrepene. Flere etterlyser tydeligere politisk tilstedeværelse og mer langsiktig støtte.

‍

Mange opplever også at engasjementet har avtatt, til tross for at behovene fortsatt er betydelige. Dette gir grunn til bekymring, særlig når oppfølgingen ikke i tilstrekkelig grad har blitt styrket, til tross for at sårbarheten rundt liv og psykisk helse fortsatt er til stede.

Samtidig fortsetter hatet å vokse i kommentarfeltene, og stadig flere unge radikaliseres på nettet. Det reiser et viktig spørsmål:

Har samfunnet valgt å glemme den dagen gatene var fylt med kjærlighet, og Kronprins Haakons tale 25. juni 2011?

Det er mange år siden terrorangrepene, og livet må gå videre.

Likevel er det viktig å skille mellom å gå videre og å glemme vårt individuelle ansvar for å forebygge utenforskap og å samarbeide for et tryggere og bedre samfunn.

I arbeidet med å etablere Imprints og initiativet "Det glemte løftet", har vi møtt spørsmål om behovet for nye tiltak i et landskap der det allerede finnes støtteapparat?

Dette er et forståelig spørsmål.

Vi ønsker å uttrykke vår dype anerkjennelse for den viktige innsatsen som støttegrupper, fagmiljøer og offentlige aktører har gjort – og fortsatt gjør – for de berørte.

Samtidig er det viktig å erkjenne at det fortsatt eksisterer et gap mellom intensjoner og faktisk praksis, spesielt når det gjelder:

‍

Fra erfaring til endring

Forebygging først – støtte til sårbare grupper og personer berørt av terror

Imprints arbeider langsiktig med oppfølging av voldsutsatte og terrorberørte, samtidig som vi bidrar til økt bevissthet om hvordan samfunnet i fellesskap kan forebygge radikalisering og vold. Vårt mål er å redusere sosiale skillelinjer, styrke inkludering og gi både enkeltpersoner og lokalsamfunn verktøy til tidlig å identifisere og varsle om bekymringstegn.

Vi fokuserer spesielt på:

• Betydningen av tilhørighet og ansvar for å hindre at noen faller utenfor
• Utenforskap, oppvekstvilkår og integrering som nøkkelfaktorer i forebygging
• Hvordan disse faktorene kan omsettes til konkrete tiltak som bidrar til å forhindre radikalisering og ekstremisme

I 2026 starter vi et forsterket kunnskapsarbeid i tett samarbeid med:

• Berørte personer, pårørende og overlevende
• Støttegrupper og organisasjoner som ønsker samarbeid
• Fagmiljøer for å utvikle målbare metoder og tiltak

Fellesskap og samfunnets ansvar

Politikerne har et klart ansvar for å lytte til berørte og iverksette nødvendige tiltak, samtidig som vi alle har et felles ansvar for å støtte og inkludere hverandre. Dersom vi ikke løfter disse spørsmålene i fellesskap, og i stedet behandler hver sak isolert, risikerer vi at viktige stemmer ikke blir hørt – noe som kan få konsekvenser for hele samfunnet. Derfor er det avgjørende at vi samarbeider for å skape varige og synlige endringer.

‍

‍