Mange vet veien - få tør å gå den
Det er ofte lettere å stå på sidelinjen, å være en tilskuer fremfor å handle når vi ser urettferdighet rundt oss. Vi kan kjenne på en viss usikkerhet når vi står overfor valget om å gripes inn, spesielt når situasjonen er ubehagelig eller utfordrende. Men det å ikke handle er i seg selv et valg, og det kan ha konsekvenser.
Ofte blir mye fokus rettet mot mobberen og mobbeofferet, men hva med alle de som står i mellom? De som er vitne til det som skjer? De som har muligheten til å gjøre noe, men velger å se bort? De som kan bidra til å endre situasjonen, men velger stillhet. I slike situasjoner kan de som er vitne til urett spille en avgjørende rolle. Som en slags buffer mellom mobberen og mobbeofferet, kan vi enten bidra til å gjøre situasjonen bedre eller verre. Når vi ikke griper inn – enten ved å holde oss passive, filme og dele på sosiale medier, eller bare se på uten å si noe – gir vi på en måte et indirekte samtykke til at uretten kan fortsette.
Når vi ikke tar standpunkt, blir vi en del av problemet. Det kan være lett å tenke at vi som tilskuere ikke har noe ansvar, men når vi ikke handler, forblir urettferdigheten uendret. I de øyeblikkene hvor vi har muligheten til å gjøre noe, utfordres vi på vår evne til å ta ansvar – selv når det føles vanskelig.
Det er helt naturlig å føle seg usikker på hvordan man skal reagere i slike situasjoner, men det er viktig å huske på at å være passiv ikke nødvendigvis betyr at man ikke har et valg. Alle har et ansvar for å bidra til et samfunn der urettferdighet ikke tolereres. Det er et samfunn hvor vi bryr oss om hverandre, hvor vi ser og støtter de som trenger det, og hvor vi tar ansvar når det er nødvendig.
Det krever mot å gjøre det rette, men det er også det som styrker fellesskapet vårt. Når vi står stille, gir vi kanskje ikke aktivt støtte, men vi bidrar heller ikke til å endre situasjonen. I slike øyeblikk er det viktig å huske på at vi alle har muligheten til å påvirke, og at våre valg – små eller store – kan gjøre en forskjell.
Når vi ser urett, enten det er på arbeidsplassen, på skolen, eller i hverdagen, er det viktig å huske at det er vår handling som kan skape en bedre og mer rettferdig hverdag.
Valget om å stå opp for det som er rett, kan være utfordrende, men det er et valg som er med på å forme fellesskapet vi lever i.