PTSD
PTSD og taushet
For mange som lider av PTSD, er det en følelse av å være frosset i tid, hvor traumet stadig spiller seg ut i deres sinn.
PTSD kan manifestere seg på mange måter, inkludert flashbacks, mareritt, angst og unngåelsesatferd. Taushet kan være en forsvarsmekanisme for å unngå å gjenoppleve smerten, men denne tausheten kan også bli en barriere for å bli bedre.
Hvorfor taushet?
Skam og skyldfølelse: Mange føler skam over sine reaksjoner på traumet, eller skyld for at de har overlevd når andre kanskje ikke har gjort det. Denne følelsen kan hindre dem i å søke hjelp.
Takknemlighet og overlevelse: Noen kan føle at de burde være takknemlige for å ha overlevd, og at det å uttrykke sin smerte vil være utakknemlig eller egoistisk.
Frykt for ikke å bli forstått: De som har opplevd traumatiske hendelser kan være redde for at andre ikke vil forstå deres opplevelser – eller vil bagatellisere deres følelser.
Stigma og stereotypier: Psykisk helse er fortsatt omgitt av stigma, og mange er redde for å bli sett på som svake, eller «ødelagte» og miste sine sikkerhetsklareringer hvis de deler sine opplevelser.
Viktigheten av åpenhet og støtte
For å kunne bearbeide og bli bedre fra traumatiske opplevelser, er det avgjørende at personer med PTSD har mulighet til å uttrykke sine følelser og opplevelser i et støttende miljø.
Skape trygge rom: Lokalsamfunn, arbeidsplasser og familier kan jobbe sammen for å skape miljøer hvor det er trygt å snakke om vanskelige opplevelser – uten frykt for dømming eller bagatellisering.
Tilgjengelig psykisk helsehjelp: Det er viktig å sørge for at de som sliter med PTSD har tilgang til profesjonell hjelp, inkludert terapi og støttegrupper, hvor de kan få den hjelpen de trenger.
Utdanning og bevisstgjøring: Øke kunnskapen om PTSD og psykisk helse generelt, slik at flere forstår de utfordringene som følger med – og kan tilby bedre støtte til de som trenger det.
Åpen kommunikasjon: Oppmuntre til åpen dialog om følelser og opplevelser – både i nære relasjoner og i samfunnet som helhet. Dette kan bidra til å bryte ned stigma og bygge forståelse.
Refleksjonsspørsmål:
- Hva gjør det vanskelig å snakke om psykiske traumer – både for den som bærer dem og for de som står rundt?
- Hvordan kan vi som medmennesker bidra til at noen føler seg trygg nok til å åpne seg?
- Har du noen gang opplevd at taushet ble brukt som beskyttelse? Hvordan påvirket det deg – eller relasjonen?
- Hva betyr det egentlig å «lytte uten å fikse» – og hvorfor kan det være viktig for noen med PTSD?
- På hvilke måter kan samfunnet redusere stigma rundt psykisk helse, slik at flere tør å søke hjelp?
- Hvor bevisst er vi på signalene til dem som sliter i stillhet – og hva kan vi gjøre for å se dem tydeligere?
- Hva tenker du om skillet mellom å være «takknemlig for å ha overlevd» og det å få lov til å sørge eller kjenne smerte?
- Hvordan påvirker kulturelle eller yrkesmessige forventninger (som i forsvar, politi, helsevesen) muligheten til å være åpen om traumer?
