Når du blir målskive for andres frustrasjon.

‍

I et samfunn som stadig er mer mangfoldig, burde vi kunne føle oss trygge og aksepterte – uansett hvem vi er. Men virkeligheten er dessverre ofte en annen.

‍

Mange opplever å bli målskive for andres frustrasjon og sinne, enten man er innvandrer, har nedsatt funksjonsevne, eller tilhører LHBTQ+-miljøet.

Når annerledeshet blir målskive

Det kan komme i form av stygge blikk, nedsettende kommentarer, eller direkte urettferdig behandling eller voldshandlinger. Noen ganger handler det om fordommer, andre ganger om uvitenhet eller frykt. Men ofte er det en slags projisert sinne – folk som sliter med egne problemer, frustrasjoner eller usikkerhet, som retter sin vrede mot det de oppfatter som «annerledes».

For den som rammes, kan dette føles svært ensomt, sårende og dypt krenkende. Det er vanskelig å forstå hvorfor man skal straffes for noe man ikke kan velge – som hudfarge, funksjonsnivå, eller hvem man elsker. Slike holdninger gjør det tøffere å leve et åpent og ærlig liv, og kan begrense både muligheten til å delta i samfunnet og til å føle seg hjemme.

Sinne som speil – hva fordommer egentlig handler om

Samtidig er det viktig å huske at disse reaksjonene ofte sier mer om den som uttrykker dem enn om den som blir utsatt. Sinte blikk og nedlatende ord springer ofte ut av egen usikkerhet, frykt eller mangel på kunnskap. Det er ingen unnskyldning – men en forklaring som kan hjelpe oss å møte fordommene med styrke og empati.

Hvordan kan vi så stå imot denne typen urettferdighet? Det starter med at vi ser hverandre – som hele mennesker, med verdighet og rett til å være den vi er. Vi kan støtte hverandre, både i små og store fellesskap. Og vi må fortsette å snakke åpent om forskjeller, og hva det egentlig betyr å inkludere alle.

Veien videre: Støtte, styrke og inkludering

Det handler også om å finne styrken i egen identitet, og ikke la andres sinne definere hvem vi er. Samtidig må samfunnet ta et klart standpunkt mot hat og diskriminering – gjennom lovverk, holdningskampanjer, og ikke minst gjennom å gi støtte til dem som rammes.

Ingen skal måtte bære andres sinne alene. Vi trenger alle å føle oss trygge, sett og akseptert.

Refleksjonsspørsmål:

• Har jeg noen gang vært urettferdig mot noen fordi jeg ikke forsto dem? Hvordan kan jeg bli mer åpen?
• Hva kan jeg gjøre for å støtte personer som opplever å bli diskriminert?
• Hvordan reagerer jeg når jeg ser noen bli utsatt for fordommer eller mobbing?
• Hvordan kan samfunnet bli bedre på å inkludere alle, uansett bakgrunn eller identitet?

‍