Hva betyr det egentlig å være «pk»?

En setning vi har hørt før. Den dukker opp i samtaler, diskusjoner og debatter – gjerne som en sukkende oppfordring: Ikke ta alt så seriøst.

«Ikke vær så pk, aaah.»

Ikke vær så «politisk korrekt». Men hva betyr det egentlig å være «pk»? Og hvorfor kan det føles som en klamp om foten – eller tvert imot, som et verktøy for fellesskap?

Politisk korrekthet handler om respekt – ikke sensur

Politisk korrekthet, eller «pk», handler i bunn og grunn om hensyn. Om å bruke språk som tar høyde for andres identitet, erfaringer og virkelighet. Det betyr ikke at man ikke får si det man mener, men at man forsøker å gjøre det på en måte som ikke sårer eller marginaliserer andre.

Det høres kanskje strengt ut, men det er egentlig ganske enkelt: Det er en måte å vise respekt på. En vilje til å se verden gjennom andres øyne – selv om vi ikke deler alle erfaringer.

Hvorfor blir «pk» brukt som et skjellsord?

Likevel brukes «pk» ofte nedsettende. Når noen sier «ikke vær så pk, ah», handler det ofte om frustrasjon: Hvorfor må vi hele tiden veie ordene våre? Kan jeg ikke bare si det jeg mener? Mange oppfatter det som en slags språklig tvangstrøye – en frykt for å trå feil.

Men her er poenget: Ytringsfrihet handler ikke om å kunne si hva som helst uten konsekvenser. Den handler om retten til å delta i samtalen – med ansvar. Det handler om hvordan vi bruker friheten vår, ikke bare at vi har den.

Balansen mellom frihet og respekt

Denne balansen er ikke alltid lett å finne. Vi vil kunne si det vi tenker – men vi ønsker også å bli møtt med respekt. Politisk korrekthet er, på sitt beste, et verktøy for å bygge broer – ikke murer.

Det å være bevisst språket vårt kan faktisk åpne for mer dialog, ikke mindre. Det handler ikke om å være perfekt – men om å være villig til å lære og lytte.

Hva skjer når vi avfeier «pk»?

Når vi avviser politisk korrekthet som noe overfølsomt eller unødvendig, kan vi risikere å overse hvordan ordene våre faktisk påvirker andre. For noen handler «pk» ikke om å sensurere – men om å bli sett. Om å bli inkludert i samtalen. Om trygghet.

Ord former virkelighet. Det vi sier, og hvordan vi sier det, betyr noe.

Avledning, strategi – eller en invitasjon til refleksjon?

Uttrykket «ikke vær så pk, ah» dukker ofte opp når diskusjonen nærmer seg det ubehagelige. Det kan fungere som en måte å avlede, avbryte eller unngå ubehagelige sannheter. Kanskje vi føler oss truffet. Kanskje vi kjenner motstand. Kanskje vi ikke helt vet hvordan vi skal møte det som blir sagt.

Men kanskje vi i stedet skal spørre: Hva er det jeg reagerer på nå? Hva er det jeg ikke har forstått ennå?

Veien videre: Empati og bevissthet

Kanskje trenger vi å erstatte «ikke vær så pk» med «hva mener du egentlig?» eller «fortell mer». Kanskje kan vi lære noe nytt, om andre og om oss selv.

Politisk korrekthet er ikke et mål i seg selv – det er en invitasjon til å se og forstå mer. Og i et samfunn preget av ulikhet, mangfold og forandring, trenger vi mer av nettopp det.

Refleksjonsspørsmål:

• Hva tenker du når du hører «ikke vær så pk, ah»?
• Har du opplevd situasjoner der det å være «pk» har føltes viktig?
• Når blir hensyn til andres følelser en styrke – og når kan det føles som en begrensning?
• Hvordan kan vi balansere ytringsfrihet med ansvar for hvordan ordene våre påvirker andre?
• Hvilke ord bruker du for å skape rom – og hvilke ord lukker døra for samtale?

‍

‍