Gasligthing
Når virkeligheten forvrenges – hva er egentlig gaslighting?
Gaslighting er et psykologisk manipulasjonsmønster der en person gradvis får noen til å tvile på sine egne følelser, minner og opplevelser.
Ordet stammer fra teaterstykket Gas Light (1938), hvor en mann bevisst manipulerer sin kone til å tro hun holder på å bli gal, blant annet ved å dimme gasslampene og deretter benekte at det skjer.
Mekanismene bak gaslighting
Gaslighting skjer ofte gradvis. Det begynner gjerne med små avvisninger: «Det husker du feil», «Du overreagerer», eller «Det var bare en spøk». Over tid kan dette utvikle seg til et mønster der offeret mister tillit til sin egen dømmekraft og blir mer avhengig av gasslighteren for å «forstå» hva som egentlig skjer.
Gaslighting kan forekomme i nære relasjoner, på arbeidsplasser, i vennegjenger og til og med i politiske sammenhenger. Den som gaslighter søker ofte kontroll, enten bevisst eller ubevisst, og benytter forvirring og følelsesmessig usikkerhet som virkemidler.
Kjennetegn på at du kan være utsatt for gaslighting:
- Du begynner å tvile på dine egne minner og opplevelser.
- Du unnskylder gasslighterens oppførsel overfor andre – og deg selv.
- Du føler deg forvirret og usikker, selv når du egentlig vet hva som skjedde.
- Du får høre ofte at du er «for følsom», «overdriver» eller «misforstår alt».
- Du føler deg isolert og redd for å si hva du føler i frykt for å bli kritisert eller ledd av.
To eksempler: Hva er – og hva er ikke – gaslighting?
Eksempel 1: Gaslighting
Du forteller partneren din at du ble såret av en kommentar. De svarer: «Det har jeg aldri sagt. Du finner bare på ting.» Når det skjer gjentatte ganger, begynner du å tvile på om du faktisk husker riktig.
Eksempel 2: Ikke gaslighting
Du forteller en venn at du ble såret av noe som ble sagt i en samtale. Vennen svarer: «Å, det var ikke meningen i det hele tatt – jeg mente det på en annen måte.» Her anerkjennes følelsen din, og det finnes rom for dialog og misforståelser.
«Følsom» eller gaslightet?
Det er forskjell på å ha lav terskel for å ta seg nær av noe – og det å bli utsatt for gjentatt, systematisk fornektelse og manipulasjon. En følelsesmessig reaksjon kan skyldes mange ting: stress, lav selvfølelse, tidligere erfaringer. Men gaslighting er et mønster som over tid fører til at du mister tillit til deg selv.
Eksempel: Følsomhet
En kollega glemmer å inkludere deg i en gruppebeskjed én gang, og du føler deg oversett. Dette kan være en normal, følelsesmessig reaksjon – og bør kanskje løses gjennom en åpen samtale.
Eksempel: Gaslighting
Når du tar opp at du ofte blir utelatt, får du høre: «Du overdriver. Du er alltid så paranoid. Du burde virkelig jobbe med deg selv.» Dette er ikke en invitasjon til dialog, men en undergraving av din virkelighetsoppfatning.
Mange gjør det – uten å vite det
Det er viktig å erkjenne at gaslighting kan skje utilsiktet. Mange mennesker kan komme til å bruke manipulerende språk i affekt, uten å være klar over det. Det gjør ikke nødvendigvis personen til et ondt menneske – men det betyr at vi har et ansvar for å reflektere over hvordan vi møter andres følelser.
Når skylden snus: Fra handling til skyldfølelse
Et klassisk eksempel på gaslighting og manipulasjon er når en person blir fysisk eller psykisk krenket, men istedenfor å ta ansvar, snur gjerningspersonen situasjonen slik at offeret føler skyld. For eksempel:
Fysisk vold: Noen blir slått av partneren sin. Når de konfronterer partneren, får de høre at «du fortjente det fordi du gjorde noe galt» eller «hvis du ikke hadde gjort X, hadde jeg ikke blitt sint».
Her blir ikke bare handlingen bortforklart – offeret får også skylden for overgrepet. Dette er ikke bare gaslighting, men også en form for manipulasjon og krenkende atferd, både psykisk og fysisk. Selv om de fleste slutter før det blir fysisk, betyr ikke det at den psykiske manipuleringen gjør mindre vondt – spesielt når det kommer fra noen man bryr seg om.
Å bruke bagateller gjentatte ganger som avledning
En annen taktikk er å henge seg opp i små detaljer eller uvesentlige feil for å unngå å snakke om det som virkelig er problemet.
For eksempel:
I en diskusjon om at én part har brutt en viktig tillit, kan den andre si:
«Ja, men hva med den gangen du gjorde det og det? Du er ikke feilfri heller!»
Eller de fokuserer på små bagateller som ikke har noe med saken å gjøre, for å få oppmerksomheten bort fra hovedproblemet. Dette skaper skyldfølelse og forvirring, og hindrer en ærlig samtale om det som egentlig gjelder.
Gaslighting skjult i humor
Noen ganger kommer gaslighting pakket inn i spøkefulle kommentarer eller humor, noe som gjør det vanskeligere å sette ord på:
En venn sier stadig:
«Å, du er jo så sensitiv, ta det ikke så tungt, jeg bare tuller!» når du uttrykker at noe har såret deg. Her skjuler de manipuleringen i en «uskyldig» spøk, og får deg til å tvile på egne følelser – samtidig som de kan avfeie kritikk med «jeg mente det jo ikke seriøst».
Når adferden gjentar seg
Det finnes personer som viser et vedvarende mønster av gaslighting – og dette er mer alvorlig. Slike mennesker kan ofte være utrygge selv, eller ha behov for kontroll. De forsøker sjelden å endre seg, og kan bli truende eller krenkende hvis de blir konfrontert. Da er det viktig å:
- Være varsom med direkte konfrontasjon, spesielt hvis du føler deg utrygg.
- Vurdere å trekke deg unna relasjonen.
- Bruke varslingstjenester eller systemer på arbeidsplass eller studiested.
- Snakke med noen du stoler på eller søke hjelp hos profesjonelle.
Refleksjonsspørsmål:
For deg som kanskje gaslighter uten å vite det:
- Har jeg noen gang fått høre at jeg får andre til å tvile på seg selv?
- Hvordan reagerer jeg når noen forteller meg at noe jeg sa gjorde dem vondt?
For deg som kanskje er utsatt for gaslighting:
- Føler jeg ofte at mine reaksjoner og følelser blir latterliggjort?
- Er jeg redd for å si hva jeg mener, fordi det alltid blir snudd mot meg?
Husk: Du har rett til din egen virkelighet, og det finnes hjelp.
Å snakke med noen kan være første skritt mot å gjenvinne trygghet og selvfølelse.
