Hvem elsker vi – og hvem eller hva styrer egentlig valgene våre?

‍

I dagens samfunn er det mange kvinner og unge menn med minoritetsbakgrunn, eller som oppfattes som «eksotiske», som kjenner på en spesiell type press.

En av de mest utbredte mytene handler om kropp og seksualitet – at menn med annen etnisk bakgrunn automatisk er «store», «maskuline» eller «dominante».

Dette høres kanskje ut som komplimenter, men det er det ikke. Slike forestillinger gjør at man blir redusert til kroppen sin – og ikke sett som den man er. Det handler ikke bare om menn med afrikansk bakgrunn, men om menn som oppfattes som «eksotiske» generelt.

Det snakkes ofte om størrelser, enten det gjelder kjønnsorgan, høyde eller kroppstype, med koblinger til land eller etnisitet. Dette skaper stort press, usikkerhet og kan føre til lavt selvbilde. Slike forestillinger reduserer mennesker til kropp, og gjør det vanskelig å bli sett som hele individer.

På samme måte opplever mange afrikanske kvinner en form for objektivisering. De blir ofte sett gjennom en linse av fantasier om det «eksotiske» eller «heta», der deres verdi reduseres til seksuelle objekter snarere enn som mennesker med egne drømmer, ambisjoner og følelser.

Mange beskriver at de blir begjært, men ikke valgt – spennende å ligge med, men ikke noen å «ta med hjem». Dette illustrerer hvordan rase, kjønn og seksualitet ofte flettes sammen i stereotype forventninger som gjør det vanskelig å bli anerkjent som hele mennesker.

‍

Når kroppen får for mye oppmerksomhet

I denne sammenhengen spiller også oppfatninger knyttet til størrelsen på menns kjønnsorgan en rolle i hvordan «eksotiske menn» blir seksualisert og ofte redusert til kroppslige attributter.

Et eksempel er hvordan noen snakker om størrelsen på menns kjønnsorgan. For mange blir det en del av hvordan de blir seksualisert – som «eksotiske» eller «spennende», noe som  «må prøves». Dette gjør det vanskelig å bli tatt på alvor som et helt menneske, med følelser, tanker og verdi.

Mange unge menn kjenner spesielt på dette presset. De jobber ikke bare med å bli trygge på seg selv – de møter også sterke forventninger om hvordan de bør være.

Fra eksotisk fantasi til ekte anerkjennelse?

Historisk har mange afrikanske menn blitt møtt med et blikk som har vært alt annet enn nøytralt. De har ofte blitt sett på som eksotiske, spennende og «annerledes» – ikke nødvendigvis som noen man bygger et liv med, men som et kortvarig eventyr.

Denne typen objektivisering reduserer mennesker til kropp og hudfarge, og for mange har det ført til en opplevelse av ikke å bli tatt på alvor som hele mennesker.

Man blir begjært – men ikke valgt.

Heldigvis har holdningene endret seg de siste årene. Mye takket være innflytelse fra afroamerikansk kultur: musikk, film, sport og populærkultur har gjort mørkhudede menn mer synlige, og dermed også mer anerkjent som attraktive – på egne premisser. Det har gitt rom for flere fortellinger, og for flere måter å bli sett på.

Men samtidig finnes det fortsatt utfordringer. Det er for eksempel ikke uvanlig at noen ønsker barn med mørkhudet partner, ikke fordi de ønsker et liv sammen, men fordi de ønsker en «fin blanding». Dette reiser ubehagelige spørsmål: Er ønsket om barn koblet til ekte kjærlighet og fellesskap – eller til ideer om estetikk og avstand?

Hva med afrikanske kvinner?

Samtidig opplever mange afrikanske kvinner en annen type objektivisering. De blir ikke nødvendigvis ønsket som mødre til barn, eller som livspartnere – men som seksuelle objekter. Mange beskriver at de blir begjært, men ikke valgt.

Spennende å ligge med, men ikke noen å «ta med hjem».

Dette sier noe om hvordan rase, kjønn og seksualitet flettes sammen i stereotypier. For afrikanske kvinner handler det ofte om å bli sett gjennom fantasier om det eksotiske, det «hete» eller «villige» – og ikke som kjærlighetspartnere med drømmer, ambisjoner og dypde.

Hvem blir valgt – og hvorfor?

Hvem vi forelsker oss i, hvem vi velger, og hvem vi overser, formes av mer enn bare «personlig smak». Det formes av historie, kultur, makt og synlige og usynlige forestillinger.

Derfor må vi spørre oss selv: Er valgene våre frie – eller styrt av stereotypier vi ikke har tenkt over?

Å gjøre kjærlighet, samliv og seksualitet mer rettferdig handler ikke om å tvinge noen til å velge annerledes. Det handler om å se mennesker som mennesker. Ikke som hudfarge. Ikke som kropp. Ikke som fantasier. Men som hele individer, verdt å elske – og å bygge liv med.

‍

Når trygge valg ikke gir glede

‍
Mange velger partner blant folk med samme etnisitet eller kultur – ofte fordi venner, familie eller nettverk forventer det. Det føles trygt og kjent, men innerst inne kan det ligge en uro, en lengsel etter noe mer. Kanskje tenker man på den ene personen som forsvant, den som ikke passet inn i mønsteret, men som kunne gitt ekte lykke?

Det er ikke alltid enkelt å følge hjertet når omgivelsene har sterke forventninger

‍

"If you love someone"

‍

If you love someone for their looks,
it’s obsession.

If you love someone for their kindness,
it’s admiration.

If you love someone for their money,
it’s interest.

If you love someone because they love you,
it’s empathy.

If you love someone despite their flaws,
it’s true acceptance.

If you love someone through thick and thin,
it’s genuine commitment.

If you love someone for their mind and intellect,
it’s intellectual attraction.

If you love someone deeply, even when you’re apart,
it’s emotional connection.

If you love someone and prioritize their happiness over your own,
it’s selflessness.

If you love someone for the way they make you laugh,
it’s humor-based affection.

If you love someone for the shared experiences and memories,
it’s nostalgia-driven love.

If you love someone unconditionally, flaws and all,
it’s a pure, unconditional love.

If you’re confused why you love this person,
it’s definitely love.

‍

Så – hva føler du?

‍

• Blir du sammen med et menneske fordi du genuint ønsker det, og fordi personen gir deg trygghet og glede – eller fordi du liker hvordan det får deg til å fremstå for andre og bli akseptert?
• Hvordan påvirker forventningene fra familie, venner eller kulturvalget ditt i kjærlighetslivet?
• Føler du at stereotypiene om «maskulinitet» og «seksuell dominans» påvirker hvordan du blir sett på eller hvordan du må oppføre deg?
• På hvilken måte kan vi bryte ned mytene som reduserer mennesker til kroppslige attributter?
• Hva kan vi gjøre for å skape rom for mer åpenhet og nysgjerrighet i møte med ulike bakgrunner og identiteter i kjærlighetslivet?
• Hvordan kan du bidra til at både du selv og andre blir sett som hele mennesker – ikke bare ut fra kropp eller kulturelle forventninger?

‍

I lys av NRKs nylige debatt om kropp, rase og seksualisering, må vi også spørre: Er vi klare til å ta denne samtalen på alvor – eller lar vi gamle myter styre nye relasjoner?

‍

Det var på bucket listen min å ligge med en svart jente.

L O V E LOUNGE