Hatprat
Å få høre «Dra tilbake dit du kommer fra» gjør noe med et menneske.
Det reduserer en persons identitet til hudfarge, aksent eller opprinnelse – og overser hele livet de har levd her.
For mange handler det ikke bare om sårende ord, men om å bli plassert utenfor et fellesskap de trodde de tilhørte.
Når hjem ikke er et sted, men en lengsel.
«Dra tilbake dit du kommer fra» Dette utsagnet treffer særlig de som har røtter i et annet land, men som har vokst opp i Norge – barn av innvandrere, flyktninger og adopterte.
De har kanskje et navn, en hudfarge eller en familiebakgrunn som skiller seg fra majoriteten. Likevel er det her de har sine minner, sin barndom, sitt språk – sitt liv.
Å bli fortalt at man ikke hører hjemme, skaper et utenforskap som stikker dypere enn mange aner.
Reisen tilbake – og følelsen av ikke å høre til
Noen velger å dra tilbake til landet de ble født i – enten for å finne sine røtter, møte familie, eller bare forstå mer av hvem de er.
For adopterte eller barn av flyktninger kan dette være en reise full av håp, men også av sorg.
De møter kanskje et hjemland preget av krig, endringer eller fattigdom. Noen opplever å ikke bli forstått – verken språklig eller kulturelt. Det kan være vanskelig å finne igjen familie, og gamle vennskap kan ha forvitret. Andre blir møtt med skepsis, eller til og med avvisning, fordi de blir sett som «for norske», «for vestlige», eller rett og slett som fremmede.
Resultatet er ofte en dobbel ensomhet: Man kjenner seg ikke helt hjemme i Norge – men heller ikke i landet man kom fra.
Det kan etterlate en følelse av å stå midt mellom – uten å høre til noe sted.
Men nettopp her kan noe viktig skje: Å forstå at identitet ikke alltid handler om hvor man kommer fra, men hva man bærer med seg – og hvem man får være i møte med andre.
Tilhørighet skapes ikke av røtter alene, men av fellesskap, respekt og åpenhet.
Bidrar du til lengsel?
- Hva gjør det med et menneske å stadig få høre at de ikke hører hjemme?
- Hvordan kan vi møte mennesker med en sammensatt identitet – uten å tvinge dem til å velge én side?
- Hvilket ansvar har vi som samfunn for å bygge et vi som rommer flere historier og bakgrunner?
- Hvordan snakker vi med barna våre om tilhørighet, språk, hudfarge og fellesskap?
