Om ansvar, tillit og verdien av respekt

‍

Mange innvandrere kommer til Norge – eller andre land – på flukt fra krig, undertrykkelse eller utrygghet. Å få beskyttelse er en rettighet, men det medfører også en forpliktelse: Å leve i tråd med lovene, verdiene og normene i landet man har fått tillit og frihet i.

Når man sier: «De vil kaste meg ut», er det viktig å spørre: Hvorfor? Er det på grunn av hvem du er – eller på grunn av hva du har gjort?

I et fritt samfunn skal ingen dømmes for sin bakgrunn. Men vi skal alle ta ansvar for våre handlinger. Å følge loven og bidra til et trygt fellesskap er ikke valgfritt – det er grunnlaget for tillit, inkludering og fellesskap.

Å bære med seg det beste – og respektere det nye

Integrering handler ikke om å glemme hvor man kommer fra. Det handler om å respektere landet man har kommet til. I ethvert samfunn må vi alle tilpasse oss normene som gjelder – uansett hvor vi kommer fra. Det betyr blant annet:

• Å følge lover og regler.
• Å vise respekt for likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet.
• Å oppdra barn med verdier som fremmer trygghet, respekt og likeverd.
• Å møte ulikhet med åpenhet – ikke med frykt eller vold.

Dette gjelder ikke bare i Norge, men i ethvert samfunn som har åpnet dørene sine for deg og din familie. Vi har alle med oss tradisjoner og verdier som er verdifulle – men det må ikke komme på bekostning av trygghet og fellesskap i det nye landet.

Hva slags liv vil jeg bygge her i Norge?

Å skylde på samfunnet eller «norske holdninger» når ting går galt, fører ikke fram. Vi må våge å spørre oss selv:

• Har jeg tatt ansvar for mitt eget liv her?
• Har jeg lært nok om samfunnet jeg bor i – og forsøkt å forstå det?
• Hvordan påvirker mine handlinger og holdninger barna mine, naboene mine, fremtiden min?

Frihet og rettigheter er verdifulle – men de krever også at vi selv bidrar til trygghet og tillit.

Forebygging starter hjemme

Vi har alle et ansvar når vi ser faresignaler i egen familie, i nærmiljøet eller blant ungdommer vi kjenner. Det kan handle om:

• Økende vold
• Kriminelle nettverk
• Familieoppgjør som truer med å eskalere

Ifølge politiet, som har uttalt seg etter de alvorlige skyteepisodene i offentlige rom, må slike situasjoner varsles tidlig. Når konfliktene havner i gatene, er det for sent. Da står vi igjen med dype traumer, tapte liv – og et samfunn preget av frykt og fordommer.

Det handler ikke om å angi – men om å forhindre. Om å beskytte både sine egne og andre. Når du tier, lar du volden vokse. Når du varsler, bidrar du til å redde liv og bygge et bedre samfunn – for alle.

Når vold rammer alle – og setter minoriteter i skyggen

Når voldshandlinger skjer i det offentlige rom, preger det ikke bare ofrene og deres nærmeste – det ryster hele samfunnet. Slike hendelser bidrar også til å forsterke fordommer, stereotypier og frykt, spesielt når de knyttes til innvandrermiljøer.

Selv om det er viktig å understreke at alvorlige lovbrudd også begås av etnisk norske, er det dessverre slik at innvandrere ofte blir mer synlige – både i mediebildet og i folks bevissthet. For dem som allerede har negative holdninger til innvandring, fungerer slike hendelser som en kraftig bekreftelse på eksisterende forakt.

Resultatet er økt utenforskap og ekskludering – ikke bare for gjerningspersonene, men for helt vanlige barn på skolen, ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn som ønsker å bidra, høre til og leve i fred. Derfor er det ekstra viktig at vi som innvandrere tar tydelig avstand fra vold og står opp for felles verdier – både for vår egen og for fellesskapets skyld.

Et tydelig standpunkt mot vold og oppgjør

Vold, hevn, klankultur og kriminelle gjengoppgjør er aldri akseptabelt. Ikke i Norge. Ikke noe sted.

Slike handlinger skader ikke bare ofrene og deres familier – de skader også tilliten til alle som deler samme bakgrunn, språk eller religion. Det forsterker fordommer. Det rammer uskyldige.

Hvis vi vil bli behandlet med respekt, må vi også møte samfunnet med respekt. Vi må ta avstand fra vold og kreve det samme av våre egne. Det handler ikke om å være «lojal mot sine egne», men om å være lojal mot rettferdighet, trygghet og fremtid.

Vi har et felles ansvar

Vi innvandrere – uansett bakgrunn – bærer et ansvar. Ikke for å være perfekte, men for å vise vilje til å lære, tilpasse oss og bidra. Vi skylder barna våre en fremtid uten frykt. Vi skylder samfunnet som tok oss imot en innsats for å gjøre det bedre – ikke verre.

Å få bli er ikke en selvfølge. Det er en tillit. Den må vi ta vare på – sammen.

Viser du ansvar og tar gode nye valg i et nytt hjemland?

• Hvordan bidrar jeg selv – i handling, språk og holdninger – til trygghet og respekt i det landet jeg bor i?
• Har jeg vært tydelig nok overfor egne barn eller familiemedlemmer om hva som er riktig og galt?
• Hva gjør jeg om jeg ser at noen jeg kjenner er i ferd med å bli involvert i noe alvorlig – sier jeg fra, eller ser jeg bort?
• Er jeg villig til å søke hjelp og lære mer om hvordan jeg kan endre holdninger knyttet til barneoppdragelse, kvinnesyn eller kontroll – hvis jeg vet at mine vaner eller verdier ikke stemmer med loven eller samfunnet jeg lever i?
• Hva kan jeg gjøre for å motarbeide æresrelatert vold og kontroll – og hvordan kan jeg støtte dem som står i fare for å bli utsatt for det?

‍

‍

‍